G1Topp 20. august 1989 kl. 06:00 UTC
Nordlys 20. august 1989 (Kp 5): hvor det kunne sees
Kp nådde 5. På dette nivået når kanten av nordlysovalen omtrent 56,5° magnetisk breddegrad, så nordlyset kunne sees lavt i horisonten ned til omtrent 52,0°. Aktiviteten holdt seg på stormnivå (Kp 5 eller mer) i 9 timer.
Kp 0–3 Kp 4 Kp 5–6 (G1–G2) Kp 7+ (G3+) Tider i UTC; blekere søyler er varsler.
Kp per tredje time fra GFZ, ett døgn før og etter stormen.
Hvor nordlyset kunne sees
736 steder på listen vår hadde nok aktivitet mens det var mørkt der. Skydekke er ikke tatt med.
| Land | Steder | Eksempler | Lengst fra polen |
|---|---|---|---|
| USA | 367 | Seattle, Milwaukee, Minneapolis, Saint Paul | Yakima |
| Canada | 357 | Toronto, Montréal, Calgary, Ottawa | Hamilton |
| New Zealand | 7 | Dunedin, Invercargill, Mosgiel, Gore | Oamaru |
| Australia | 5 | Hobart, Launceston, Bruny Island (Alonnah), Southport / Cockle Creek | Launceston |
Bare på bilder
1 077 steder til kunne ha fanget et svakt rødt eller grønt lysskjær lavt i horisonten med mobil eller kamera.
Om nordlyset faktisk ble sett, var også avhengig av været. Bruk dette som en veiledning til hvor det var mulig.