Metode
Hvert tall på AuroraMeteo kan spores tilbake til åpne data og en dokumentert beregning. Denne siden forklarer hvert av dem og begrensningene deres.
Poeng i sanntid (0–100)
For hvert sted og hver time de neste tre døgnene multipliserer vi fire faktorer: geomagnetisk aktivitet × klar himmel × mørke × månelys.
Aktiviteten sammenligner NOAAs Kp-varsel for treetimersblokken med Kp-nivået stedet trenger, ved hjelp av en jevn kurve. For inneværende time bruker vi også NOAAs OVATION-nåvarsel for stedet og området mot polen. Klar himmel er én minus skydekket i varselet fra MET Norway. Mørket er fullt når solen står mer enn 12° under horisonten, delvis i nautisk skumring og null i dagslys. En klar måne over horisonten senker poengsummen med opptil 30 %.
Poengsummen rangerer forholdene; den er ikke en sannsynlighet. Tåke, lokale skyer og lys spiller også inn.
Magnetisk breddegrad
Vi følger jordens magnetiske feltlinje (IGRF-14-modellen, epoke 2025) fra bakken til dens høyeste punkt for å finne hvert steds magnetiske breddegrad. Verdiene er beregnet på et globalt 1°-rutenett og interpolert; de stemmer innenfor omtrent 1° med AACGM-koordinatene som brukes i nordlysforskningen, noe vi har kontrollert mot magnetometerstasjoner fra Tromsø til Macquarie Island.
Hvor du skal se, og hvor høyt
Den ekvatorvendte kanten av nordlysovalen på nattsiden ligger nær 66,5° magnetisk breddegrad ved Kp 0 og flytter seg omtrent 2° mot ekvator per Kp-trinn. Ut fra avstanden mellom et sted og denne kanten beregner vi vinkelen over horisonten for nordlysets nedre kant (omtrent 105 km opp) og strålenes topp (omtrent 200 km).
Nordlyset regnes som synlig når den nedre kanten står minst 9,7° over horisonten. Det stemmer med den lenge brukte tommelfingerregelen om at nordlys kan sees omtrent 4,5° magnetisk breddegrad utenfor ovalens kant. Retningen du skal se, er retningen der den magnetiske breddegraden øker raskest.
Terreng
For steder med minst 1 500 innbyggere og alle utvalgte reisemål henter vi høydedata (AWS Terrain Tiles) langs sju siktlinjer, 30° til hver side av synsretningen, ut til 30 km, korrigert for jordkrumning og standard refraksjon. Rager åsene høyere enn 6,7°, heves synlighetsgrensen tilsvarende – derfor trenger noen fjord- og dalsteder høyere Kp enn breddegraden skulle tilsi.
Lysforurensning
Vi summerer nattlyset fra NASAs VIIRS-sammenstilling (2016) innenfor 50 km, vektet etter avstand opphøyd i −2,5, og deler resultatet inn i seks klasser kalibrert mot kjente steder. For lysere steder søker vi også i ringer 5–40 km ut etter områder med minst ti ganger mindre lysskjær. Dette er anslag: De vet ikke om veier, privat grunn eller en enkelt sterk lampe like ved deg.
21 år med nattlige sjanser
For hver rute på 1° har vi gått gjennom hver natt fra 1. januar 2005 til 31. desember 2025. En natt er mørk hvis solen står mer enn 12° under horisonten i minst én treetimersblokk; aktiv hvis GFZ Kp i en mørk blokk nådde stedets grense; klar hvis skymengden om natten fra NASA POWER (CERES SYN1deg) var 70 % eller mindre. En god natt oppfyller alle tre.
Vi deler også sjansene inn i år nær solmaksimum (2005, 2011–2015, 2022–2025) og solminimum (2007–2010, 2018–2020). Skydata fra satellitt dekker en hel rute og hele natten, så delvis skyete netter kan likevel gi klare perioder, og lokalt mikroklima fanges bare delvis opp.
Synlighet under stormer
For hver kraftige storm siden 1989 lister vi opp stedene der Kp-grensen ble nådd i en treetimersblokk da solen sto mer enn 8° under horisonten. Kraftig stormnordlys er synlig i nautisk skumring, så denne grensen er løsere enn de 12° som brukes for de månedlige sjansene. Været er ikke tatt med.
Hvilke steder får en side
Tettsteder med minst 1 000 innbyggere (GeoNames) der nordlyset viser seg i horisonten ved omtrent Kp 6 eller lavere; større byer i områder der det trengs en storm; og hovedsteder eller svært store byer lenger fra polen, som mange spør om. Mindre steder uten særlig etterspørsel holdes utenfor søkemotorene til det finnes en grunn til å ta dem med.
Beregninger for solformørkelsen
Kontakttider, totalitet, dekning og solhøyde kommer fra biblioteket astronomy-engine for hvert bysentrum; de stemmer vanligvis med publiserte prognoser innenfor noen få sekunder. Værsjansene bygger på skydekke på dagtid og makstemperatur fra NASA POWER for 26. juli til 9. august, 2005–2025.
Uavhengighet
Affiliatesamarbeid endrer aldri poeng, rangeringer eller data.
Sist gjennomgått 16. oktober 2026