G1Topp 13. mai 1999 kl. 03:00 UTC
Nordlys 13. mai 1999 (Kp 5): hvor det kunne sees
Kp nådde 5. På dette nivået når kanten av nordlysovalen omtrent 56,5° magnetisk breddegrad, så nordlyset kunne sees lavt i horisonten ned til omtrent 52,0°. Aktiviteten holdt seg på stormnivå (Kp 5 eller mer) i 9 timer.
Kp 0–3 Kp 4 Kp 5–6 (G1–G2) Kp 7+ (G3+) Tider i UTC; blekere søyler er varsler.
Kp per tredje time fra GFZ, ett døgn før og etter stormen.
Hvor nordlyset kunne sees
655 steder på listen vår hadde nok aktivitet mens det var mørkt der. Skydekke er ikke tatt med.
| Land | Steder | Eksempler | Lengst fra polen |
|---|---|---|---|
| Canada | 349 | Toronto, Montréal, Calgary, Ottawa | Hamilton |
| USA | 298 | Milwaukee, Minneapolis, Saint Paul, Anchorage | Yakima |
| New Zealand | 4 | Invercargill, Gore, Stewart Island/Rakiura (Oban), The Catlins (Owaka) | Gore |
| Australia | 3 | Hobart, Bruny Island (Alonnah), Southport / Cockle Creek | Hobart |
| Grønland | 1 | Qaqortoq | Qaqortoq |
Om nordlyset faktisk ble sett, var også avhengig av været. Bruk dette som en veiledning til hvor det var mulig.