Nordlysets farger – og hvorfor Oslo fikk det røde

Grønt: oksygen i 100–250 kilometers høyde

Den grønne fargen du kjenner fra Tromsø-bildene kommer fra oksygenatomer som treffes av elektroner fra solvinden. Atomene sender ut lys med bølgelengde 557,7 nanometer, en gulgrønn tone som øyet vårt er ekstra følsomt for.

Dette skjer hovedsakelig mellom 100 og 250 kilometers høyde. Høyere oppe er luften så tynn at oksygenet sjelden rekker å sende ut grønt lys før det kolliderer med noe annet. Lavere ned blir kollisjonene for mange. Derfor har de fleste nordlysbånd en ganske skarp nedre kant og en mer utflytende overkant.

Rødt: høyest oppe, og først å se i sør

Over rundt 200 kilometer tar den røde oksygenlinjen over, med bølgelengde 630 nanometer. Oksygenet bruker nesten to minutter på å sende ut dette lyset, og det er bare mulig der luften er tynn nok til at atomet får være i fred så lenge.

Rødt nordlys er vanligvis svakt. Øyet er dårlig på rødt i mørket, så i Nord-Norge legger du ofte bare merke til det som et rosa eller rustrødt skjær over det grønne. På kameraet blir det tydeligere.

Hvorfor bildene fra Oslo og Bergen var røde i mai 2024

Natt til 11. mai 2024 tok mange på Østlandet og Vestlandet bilder der himmelen var dypt rød og rosa, ikke grønn. Grunnen er geometri. Når nordlyset står langt nord for deg, ser du bare de høyeste delene av det over horisonten, og der oppe er lyset rødt. Det grønne ligger lavere og kan være skjult under horisonten.

Under de kraftigste fasene av stormen lå ovalen så langt sør at også Sør-Norge fikk grønt og korona over hodet. Men for de fleste nordlysnetter sørpå gjelder regelen: jo lenger sør du er, desto mer rødt ser du, og desto mindre grønt.

Det samme så mange igjen i oktober 2024. Folk i Oslo beskrev et rosa lys som de først trodde var bylys mot skyer, helt til kameraet avslørte farger og striper.

Blått og lilla: nitrogen i underkanten

Under sterke utbrudd ser du av og til en lilla, rosa eller blåfiolett kant nederst på nordlysbåndet. Det er nitrogen. Når elektronene har ekstra mye energi, trenger de dypere ned i atmosfæren, under 100 kilometer, og eksiterer nitrogenmolekyler som lyser blått og fiolett.

En lilla nedre kant er et tegn på at aktiviteten er høy akkurat nå. I Tromsø ser du den gjerne når nordlyset danser fort og strålene beveger seg sidelengs. Kombinasjonen grønt over og lilla under er det mange fotografer venter på.

Blått kan også dukke opp høyt på himmelen når sollyset fortsatt treffer den øverste atmosfæren sent på kvelden eller tidlig om morgenen. Det er mest synlig om høsten og våren.

Gult, hvitt og andre blandinger

Fargene blander seg der lag med ulik høyde overlapper. Grønt og rødt kan gi gult, grønt og lilla kan gi en hvitaktig tone. Det er ingen nye gasser, bare øyet og kameraet som blander lys fra flere høyder.

Så er det tilfeller som ikke er vanlig nordlys. STEVE er et smalt, lilla-hvitt bånd som går øst–vest, gjerne med grønne «stakittstolper» under. Det sees oftest sør for selve nordlysovalen under kraftige stormer, ikke rett under den. SAR-buer er svake, jevne røde buer som også dukker opp under stormer.

Øyet mot kameraet

Netthinnen har to typer sanseceller. Tappene ser farger, men trenger mye lys. Stavene virker i mørket, men ser bare i gråtoner. Når nordlyset er svakt, er det stavene som jobber, og derfor ser svakt nordlys gråhvitt ut, omtrent som en tynn sky.

En moderne mobil i nattmodus samler lys i flere sekunder og forsterker signalet. Den ser grønt og rødt der du ser grått. Det er ikke juks, men det betyr at bildene i sosiale medier ofte viser mer farge enn folk på stedet så med egne øyne.

Når nordlyset blir sterkt, overtar tappene, og da ser du fargene tydelig også uten hjelp. I Nord-Norge skjer det mange netter hver sesong. Sørpå skjer det mest under de store stormene.

Fargene i fotografier fra Nord-Norge

Mange som kommer til Tromsø eller Lofoten for første gang, blir overrasket over hvor grønt alt er. Det henger sammen med at du står rett under nordlyset. Du ser da mest det grønne laget, mens det røde ligger høyt over og blir tynt i perspektivet.

Bilder fra Vardø eller Kirkenes en kald januarnatt viser ofte et rent, nesten mintgrønt nordlys mot en svart himmel. Bilder fra Lofoten tatt i september, med blått tusmørke i vest, kan få helt andre toner. Kamerainnstillingene spiller inn, særlig hvitbalansen. Rundt 3500–4000 kelvin gir farger som ligger nær det du så.

Tips for å se mest mulig farge

Det meste handler om å gi øynene en sjanse.

• La øynene få 15–20 minutter i mørket, og unngå hvitt lys fra mobilen. Bruk rødt lys i hodelykta.
• Se litt til siden for det svakeste nordlyset. Stavene sitter tettest utenfor midten av synsfeltet.
• Hold kameraet klart. I sør er det ofte mobilen som bekrefter at det du ser faktisk er nordlys.
• Følg med når strålene begynner å bevege seg fort. Da kommer gjerne den lilla kanten.

Spørsmål og svar

Hvilken farge er vanligst? Grønt, med god margin. Det kommer fra høyden der de fleste elektronene stopper, og øyet er mest følsomt for akkurat den bølgelengden.

Er rødt nordlys et tegn på storm? Ofte, særlig sør i landet. Når du ser tydelig rødt fra Østlandet, ligger ovalen langt sør, og det skjer bare ved høy aktivitet. I Nord-Norge kan rødt ses også på mer moderate netter.

Hvorfor ser nordlyset hvitt ut når jeg står der? Fordi det er for svakt til at fargesynet ditt kommer i gang. Det er fortsatt grønt, øyet ditt registrerer det bare ikke.

Kan nordlyset være rosa? Ja. Den rosa fargen er som regel en blanding av rødt fra høyden og lilla fra nitrogen i underkanten, eller rødt lys sett gjennom tynne skyer.