Nordlysordliste: begrepene forklart

Ordene i varselet

Kp-indeks: Et mål fra 0 til 9 på hvor mye jordas magnetfelt forstyrres over en tretimersperiode. Skalaen deles i tredjedeler, for eksempel 4+, 5− og 5o. Høyere Kp betyr at nordlysovalen strekker seg lenger sør.

G-skalaen: NOAA sin skala for geomagnetiske stormer. G1 tilsvarer Kp 5, G2 Kp 6, G3 Kp 7, G4 Kp 8 og G5 Kp 9. Stormen 10. mai 2024 var G5.

Bz: Nord–sør-komponenten i magnetfeltet som følger solvinden, målt i nanotesla. Negativ, altså sørrettet, Bz slipper energi inn i jordas magnetfelt og gir mer nordlys.

Bt: Den totale styrken på magnetfeltet i solvinden. Høy Bt gir potensial for mye nordlys, men bare hvis Bz samtidig peker sørover.

IMF: Det interplanetære magnetfeltet, magnetfeltet sola bærer med seg ut i solsystemet med solvinden. Bz og Bt er komponenter av det.

Solvind: Strømmen av ladde partikler som hele tiden blåser ut fra sola. Måles i hastighet (km/s) og tetthet (partikler per kubikkcentimeter).

Solvindhastighet: Rundt 300–400 km/s er rolig. Over 500 km/s gir ofte aktivt nordlys, og over 800 km/s ser vi under kraftige stormer.

Tetthet: Hvor mange partikler det er i solvinden. Høy tetthet sammen med sørrettet Bz forsterker effekten.

L1: Lagrangepunktet omtrent 1,5 millioner kilometer fra jorda mot sola, der satellittene som måler solvinden ligger. Gir 30–60 minutters forvarsel.

DSCOVR og ACE: Satellitter ved L1 som sender sanntidsdata om solvinden. Det er tallene fra dem du ser i de fleste nordlysapper.

Magnetometer: Instrument som måler endringer i jordas magnetfelt. Det finnes flere magnetometerstasjoner i Nord-Norge, og grafene deres viser substormer i det de starter.

Sola og stormene

CME: Koronamasseutbrudd, en enorm sky av plasma som slynges ut fra sola. Bruker vanligvis ett til tre døgn til jorda og kan gi de kraftigste stormene.

Solfakkel: Et kraftig lysglimt fra sola, målt i klasser A, B, C, M og X. Fakkelen gir ikke nordlys i seg selv, men følges ofte av et CME.

Koronahull: Område på sola der magnetfeltet er åpent, slik at rask solvind strømmer ut. Gir moderate stormer som kan komme igjen hver 27. dag.

HSS: Høyhastighetsstrøm, den raske solvinden fra et koronahull. Gir ofte flere dager med økt aktivitet.

CIR: Område der rask solvind tar igjen langsommere solvind og presser den sammen. Kommer ofte foran en HSS og kan gi en første topp i aktiviteten.

27-dagersregelen: Sola roterer en gang på omtrent 27 dager sett fra jorda. Et koronahull som ga nordlys i dag, kan gi nordlys igjen om fire uker.

Solsyklus: Sola går gjennom en syklus på omtrent elleve år. Solsyklus 25 toppet seg rundt slutten av 2024.

Solflekk: Mørkt område på sola med sterkt magnetfelt. Mange solflekker betyr flere utbrudd.

Geomagnetisk storm: Kraftig forstyrrelse i jordas magnetfelt, fra Kp 5 og oppover.

Nordlyset selv

Nordlysovalen: Ringen rundt den magnetiske nordpolen der nordlyset oppstår. Ligger normalt over Troms, Finnmark og Svalbard, og strekker seg sørover ved høyere Kp.

Substorm: Et plutselig utbrudd av nordlys når energi som er lagret i magnetfeltet på nattsiden, slippes løs. Gir de raskeste bevegelsene og sterkeste fargene, og varer ofte 15–40 minutter.

Korona: Når nordlyset står rett over deg, ser strålene ut til å samles i ett punkt på himmelen. Et av de mest ettertraktede synene.

Bue: Et rolig, jevnt bånd av nordlys over himmelen, ofte fra øst til vest. Det første du ser på mange kvelder.

Stråler: Loddrette striper i nordlyset, som følger magnetfeltlinjene.

Pulserende nordlys: Flekker av nordlys som blinker av og på med noen sekunders mellomrom, ofte etter en substorm og utover morgentimene.

STEVE: Et smalt, lilla-hvitt bånd som går øst–vest, ofte med grønne striper under. Er ikke vanlig nordlys, men henger sammen med strømmer i ionosfæren.

SAR-bue: En svak, jevn rød bue som kan dukke opp under kraftige stormer, ofte langt sør for selve nordlyset.

Ionosfæren: Det elektrisk ledende laget i atmosfæren, fra rundt 60 til over 1000 kilometers høyde. Det er her nordlyset lyser.

Magnetosfæren: Området rundt jorda der jordas magnetfelt dominerer over solvinden. Den beskytter oss og samler energien som gir nordlys.

Guovssahas: Det nordsamiske ordet for nordlys.

Mørke, lys og foto

Mørketid: Perioden midt på vinteren nord for polarsirkelen når sola ikke kommer over horisonten. I Tromsø fra slutten av november til midten av januar.

Blåtimen: Det blå tusmørket før det blir helt mørkt, eller midt på dagen i mørketiden. Gir vakre bakgrunner for nordlysbilder.

Astronomisk mørke: Når sola står mer enn 18 grader under horisonten. I Oslo blir det ikke astronomisk mørkt fra omtrent midten av april til slutten av august, men nordlys kan sees før det, i det nautiske mørket.

Bortle-skalaen: En skala fra 1 til 9 for hvor mørk himmelen er. 1 er helt mørk, 9 er midt i en storby.

Lyskuppel: Det oransje eller gule skjæret over en by, laget av lys som spres i atmosfæren.

ISO: Kameraets lysfølsomhet. For nordlys bruker du ofte ISO 1600–3200.

Lukkertid: Hvor lenge kameraet samler lys. Typisk 2–10 sekunder for nordlys, kortere når det beveger seg fort.

Blenderåpning: Hvor stor åpningen i objektivet er. Lav f-verdi, som f/1,8 eller f/2,8, slipper inn mest lys.

Nattmodus: Funksjon i moderne mobiler som tar flere bilder og legger dem sammen. Gjør at mobilen ser nordlys før øyet gjør det.

Spørsmål og svar

Hvilket tall er viktigst i et nordlysvarsel? Kp gir deg den store linjen, men den siste timen er det Bz som sier mest. Vedvarende negativ Bz er det beste tegnet på at noe er på gang.

Hva er forskjellen på en solfakkel og et CME? Fakkelen er et lysglimt som når jorda på åtte minutter, CME-en er en sky av partikler som bruker dager. Det er CME-en som gir nordlys.

Hva betyr «substorm i gang» i appen? At magnetometrene viser en rask endring som tyder på et nordlysutbrudd. Gå ut med en gang.

Er Kp og G-skalaen det samme? De beskriver samme forstyrrelse. G-skalaen starter først ved Kp 5 og brukes mest for å varsle stormer.